Sammenligningen er muligens noe søkt, men jeg tar sjansen likevel. Å holde med Leeds United i disse dager får meg til å tenke på skikkelsen fra gresk mytologi.

Sisyfos var en temmelig slu konge, som i tillegg til å oppmuntre til skispfart og handel også prøvde å karre til seg mest mulig rikdom. Ifølge mine gamle lærebøker (med forbehold om at jeg husker alt riktig…), klarte han å lenke fast dødsguden Thanatos som kom for å hente ham. Dermed døde verken Sisyfos eller noen andre. Men det holdt ikke i lengden, siden Ares slapp dødsguden fri. Dermed havnet Sisyfos i dødsriket likevel.

Til tross for en del intrigemakeri og sleipe forsøk, slapp han ikke unna slik han hadde planer om, og dermed ble han straffet på utspekulert vis. Han måtte dytte en stor stein opp på et fjell, bare for å se at steinen rullet ned igjen med en gang han var kommet på toppen. Ned igjen og starte på nytt. Og sånn holdt han det gående i det uendelige. For alt jeg vet, dytter han fortsatt på steinen. Uansett har Sisyfos skaffet oss uttrykket Sisyfosarbeid, om et endeløst tungt arbeid som tilsynelatende ikke fører fram til noe som helst. 

Nåvel, dette kan dere sikkert allerede, men noen ganger det siste året må jeg si jeg har tenkt på Sisyfos i samme åndedrag som Leeds. Og så ofte jeg tenker på vårt, tross alt, kjære Leeds, går det en del tanker til gamle Sisyfos også.

Først altså nedrykk i fjor, til tross for en god periode i nest siste del av sesongen. Da vi alle trodde at det faktisk var mulig å berge plassen. De mest optimistiske av oss fantaserte noen øyeblikk på neste sesong (denne), med noen nye og bedre Bates-finansierte spillere på øvre halvdel av Championship-tabellen. Jaja, vi kunne drømme. De siste serierundene var steinen i full fart nedover fra fjellet igjen.

Noen dager etter kom ”going in to administration”, men de ti minuspoengene hadde ingen betydning. Steinen var allerede i bånn. Og da vi så vidt var i gang med å dytte den oppover igjen, kom de femten minus. Ikke bare rullet steinen tilbake til utgangspunktet, men vi havnet under den alle sammen!

Det skal sterke rygger, nakker og legger til for å komme seg løs fra noe slikt, men vi greide det. Da rullingen tok til igjen, hadde vi både styrke og mental kraft. Vi nærmet oss toppen i samlet flokk, og jeg var sikker på at vi kom til å stå øverst med stein ved nyttår. Bare for å merke at taket glapp og vi dundret nedover igjen. Til forskjell fra Sysifos er vi heldigvis ikke dømt for evig og alltid til å rulle nedover hver gang vi har kommet til topps. Men han kom tross alt til toppen hver gang. Vi har ikke en gang fått fingertuppene på den. De siste ukene har vært grusomt frustrerende. Jeg trodde, som alle dere andre, at vi endelig var i dytten, for å holde oss til terminologien. Etter Swindon-kampen så jeg for meg ni poeng på de tre neste. Jeg hadde til og med justert mine alltid optimistiske kalkyler ned fra direkte opprykk til play-off. Fortsatt med et lite blikk på avstanden til andreplassen. Jeg tenkte på hvor mange poeng vi ville få hvis vi vant resten av kampene og mente at det slett ikke var usannsynlig nå som Macca endelig hadde fått litt fart på laget. Så kom altså det fryktinngytende laget fra hestebyen Cheltenham! Nå som vi så vidt hadde begynt å kravle oss oppover fra fjellet igjen. Bums-i-deis-i. Snart skal vi ut i bortekamp mot Port Vale. Jeg gjentar: Port Vale. Hva forventer jeg der da? Tre poeng naturligvis. Men hvor overrasket blir jeg hvis vi kommer hjem med for eksempel 1-1 etter et seint utligningsmål fra Leeds? Dessverre ikke overrasket i det hele tatt.

Jeg innrømmer at jeg er i ferd med å miste trua på at vi i det hele tatt kan komme oppunder fjelltoppen denne sesongen. For steinen blir tyngre og tyngre for hver ligarunde. Men ett eller annet sted må vi vel greie å hente noen krefter? Selv skal jeg være ringside på jobb for Canal + og se Sunderland-Chelsea, og får heldigvis annet å tenke på i løpet av de to omgangene. Men kjenner jeg mine kolleger rett, får jeg høre hvordan det går med mitt kjære Leeds. Det er mulig jeg nok en gang får spesialservice fra produsenten på øret for hver scoring som kommer i Leeds-kampen.  For vi gir oss aldri med å dytte steinen vår. Ikke du, og ikke jeg. Ikke vi. Vi som holder med Leeds United. 

Marching on together!

Arve

Innlegget ble skrevet av Arve fredag 14. mars 2008 kl 20:32 og er arkivert under Arve Fuglum. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0-feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller linke tilbake fra din egen hjemmeside.