Ventetid med feil fokus
I stedet for en adventstid vi skulle prikke inn formen mot et realt opprykkspush, sitter flere i stedet å venter på at Leeds United skal sparke manageren.
Leeds Uniteds resultater de to siste månedene har vært svært skuffende for alle som har klubben i sitt hjerte. Liga-tapene har kommet i den store hjemmekampen mot Huddersfield, borte mot et Northampton vi smadret med et halv b-lag uken før – og i et ydmykende cupoppgjør mot ukjente Histon.
Lørdag tapte laget igjen, dog i en noe tøffere setting borte mot Tranmere. Problemet for Gary McAllister er at for Leeds Uniteds supportere er det ingen lag og ingen bane i denne divisjonen som skal være for store for de helhvite. Opprykk, og da mener jeg direkte opprykk og aller helst som ligamester, er et krav fra de fleste av oss. Med tanke på de to siste play off-finalene vi har vært innom de siste årene er det enklest å slå fast at dersom vi ikke står blant de to øverste etter første helg i mai, blir det ikke opprykk denne sesongen heller.
Det er lett, og tildels forståelig, å kritisere manageren når ting går imot. I øyeblikket er ansvaret for lagets form hos Gary McAllister, som manageren i klubben. Burde han da ta sin hatt og gå – eller burde Ken Bates sørge for at så skjer? For kampene kommer raskt og hardt, og skal man ha mål om at ny mann kan utrette noe reellt bør det i så fall ikke ta for lang tid. Glem heller ikke overgangsvinduet i januar.
Så er spørsmålet: skal man kaste enda en Leeds-manager på dør etter kort tid fordi vi opplever en resultatmessig nedtur på banen? Hvor er tanken om at det tar tid å bygge opp noe stort, og at kontinuitet og stabilitet er tvingende nødvendig for å lykkes?
Den siste uken har jeg jobbet på spreng med en ny utgave av vårt medlemsblad. Som dere kan lese om en drøy uke får McAllister der stor støtte fra både spillere, en legende ved navn Gray, og sportsredaktør i lokalavisa Yorkshire Evening Post, Phil Hay. De maner også til ro i tunge tider, for McAllister får ikke snudd en trend med supporterne imot seg.
På banen er selvtillitten i forsvarsspillet tilsynelatende fullstendig ribbet. Det skyldes flere forhold. Skader og suspensjoner har ført til for mange utskiftninger fra kamp til kamp. Mangelen på en lederskikkelse er tydelig. Med Paul Huntington ute med skade nesten hele denne høsten har McAllister kun hatt Paul Telfer å satse på som en organisator i bakre firer. En firer som ikke er særlig pratsom, skal vi tro både spillerne selv og andre tett på laget.
Selv om det er McAllisters ansvar, er det ikke noen garanti at et managerskifte gjør noe med individuelle forsvarsfeil. Steve Staunton har det meste av den defensive treningsjobben på Thorp Arch, og det jobbes knallhardt med å få ting til å fungere, med de spillerne vi har til rådighet. Personlig skulle jeg gjerne sett Paul Huntington i samspann med en av de tre andre (Rui, Lubo eller Telfer) – og at de fikk tid til å bli samspilte og stabile. Men med unggutten skadet er det vanskelig. I mellomtiden må det jobbes med selvtillit og konsentrasjon (de henger gjerne sammen).
Det er også et faktum at samme trenerteam og nesten de samme spillerne (skadene gjør forskjellen) maktet å danne et meget solid forsvar tidligere dette året, men i forrige sesong. De burde ha forutsetningene til å få det til å funke igjen denne sesongen også.
Gary McAllister vil utvilsomt få penger i januar til å hente nye spillere. En midtstopper står øverst på lista, og klubben har allerede gjort forsøk på å forsterke uten å lykkes. Men det kan ikke hentes bare for å hentes, vi må rett mann – rett LEDER – til en akseptabel pris. Sportslig press må ikke bli grunn til å gå over evne økonomisk. Se heller ikke bort i fra at det hentes en ny mann til å vokte målet. David Lucas forteller i kommende TPN om sitt håp om forlenget avtale etter denne sesongen, men han måtte finne seg i å bli syndebukk i helgens tap mot Tranmere.
Det positive er at vi har spillere som er kabable til å snu trenden rent ferdighetsmessig. I svært få av kampene til å har Leeds blitt spilt ut, ja stort sett har vi faktisk spilt minst like godt som de vi har tapt for. Det svikter derimot foran begge mål om dagen, på personlige og unødvendige ting. I følge David Lucas er nettopp det kanskje det mest frustrerende av alt for spillerne.
Tilbake til managerspørsmålet. Januar nærmer seg med stormskritt, og skal vi tro klubbeier Bates er det tålmodighet som er avgjørende. Følger han sine egne ord blir det ikke noe managerbytte med det første. Da må i så fall Gary Mac selv ta hatten å gå. Jeg tror han vil vise seg verdig jobben og forsøke å rette opp ting istedet. Det bør han få supporternes hjelp til å klare, for nok en gang er det slik at vi ikke klarer noe opprykk om ikke alle drar i samme retning.
Ting skjer fort i fotball. Heldigvis. Hvem vet hva en seier i neste kamp kan gi laget av fornyet tro på seg selv. Flyt. Hevet hode. Skuffelsen over siste tap må for lengst ha forduftet når vi går på banen neste gang. Har den ikke det, har vi tapt allerede.
God ventetid,
Svend Anders.
