Fotballspillere er en gjeng uten noen form for ryggrad. Jeg tenker ikke bare på våre spillere, men også mer generelt.
Her er et godt eksempel:
http://www.leedstoday.net/ViewArticle2.aspx?SectionID=46&ArticleID=1774013Som Leeds- og Tromsø-fan har jeg de senere årene sett en del trenere/managere komme og gå. Typisk har vært at de siste ukene og dagene før et skifte har spillerne, så og si uten unntak, stilt seg bak sjefen. "Vi må selv ta tak og jobbe hardere." "Treneren kan ikke spille for oss, jobben på banen er det vi som må gjøre." "Trenerbytte er ikke et tema i spillergruppen" Osv. osv. i det uendelige.
Den dagen skiftet er et faktum, er det ikke måte på hvor bra den nye treneren er i forhold til den gamle, hvordan stemningen på treningsfeltet har snudd, og hvor mye lysere alt plutselig ser ut. Den gamle treneren framstilles som sportslig svak, tafatt og generelt udugelig.
Spillerne tenker stort sett kun på å sleike den til enhver til sittende trener/manager bak i tilstrekkelig mengde til å sikre seg en plass i startelleveren. Ingen har ryggrad til å gå ut og si at et bytte kan være på sin plass.
OK, sannsynligvis vil en slik uttalelse føre til at man skyves ut over sidelinjen for en periode, i alle fall dersom man er ganske alene om å stå fram. Men i alle fall viser dette at en unison støtte til manageren fra spillergruppa ikke nødvendigvis gjenspeiler den reelle stemningen i troppen.
- The future's so white, I've got to wear shades [8D]
